Kan ikke to menn gifte seg i kirken?

Norge fikk som kjent en ny ekteskapslov i 2009. Det betyr at den norske juridiske definisjonen av ekteskapet er kjønnsnøytralt. Men gjelder det også i Den norske kirke?

Hva er situasjonen i Den norske kirke?

To menn eller to kvinner kan ikke gifte seg i Den norske kirke. Men to kvinner eller to menn som har giftet seg borgerlig, kan i likhet med en kvinne og en mann som har gjort det samme, be en prest om forbønn. Noen ganger er en slik seremoni diskret og privat, uten vitner eller bare med nærmeste familie til stede. Men det har også være flere eksempler på at prester har lagt til rette for at den store dagen kan feires i en kirke, med familie og venner til stede, og full orgelmusikk.

Dette er grunnen til at mange, både kirkemedlemmer og ikke-medlemmer, tror at to kvinner eller to menn kan gifte seg i kirken hvis de bare finner den rette presten. Noen hevder også at de har vært i et sånt bryllup. Her har Den norske kirke for tiden en kommunikasjonsutfordring. Som en prest sa etter å ha hatt forbønnshandling for to nygifte kvinner: “Alle i den kirka feiret jo bryllup, unntatt meg, for biskopen har sagt at jeg ikke får lov til å tenke sånn om det…”

I Svenska Kyrkan har prester hatt vigselsrett for likekjønnede par siden 2009. Prester har vigselsrett, men ingen har vigselsplikt. En prest som ikke vil vie et par, må legge til rette for at de får kontakt med en annen prest. Det kan sammenlignes med at noen prester i Norge ikke vil vie fraskilte. Situasjonen i Norge er at Ekteskapsloven § 16 sier at en prest i Den norske kirke ikke har vigselsrett for likekjønnede par før det blir vedtatt en ny liturgi for dette.

I Den norske kirke er det Kirkemøtet (kirkas “storting”) som vedtar liturgier. Det er uklart når Kirkemøtet ønsker å behandle denne saken. Valgordningen i kirka gjør dessuten at utfallet av en slik avstemning vil kunne avgjøres for eksempel av en influensaepidemi. Varaene til de folkevalgte er nemlig ikke personlige, så en som ville stemt mot, kan få en vara som ville stemt for. En telling av de faste representantene viser at 40 % ble anbefalt av alliansen “Raus Folkekirke” og 40 % av “Mor-far-barn.” 20 % ble ikke anbefalt av noen av dem. Ved valg av kirkerådsleder, da valget sto mellom en “konservativ” og en “liberal,” vant den “konservative” med bare én stemme.

Hvilket inntrykk vil menigheten gi?

Det er altså uvisst hvor lenge Den norske kirke vil vente før saken om likekjønnet ekteskap drøftes på Kirkemøtet neste gang. I mellomtiden må både tilhengere og motstandere av at to menn eller to kvinner skal kunne vies av en prest, opptre klokt i møte med mennesker som oppsøker menigheten sin for å feire store dager i livet sitt.

Dessverre har noen prester nektet å døpe barn som har homofile og/eller lesbiske foreldre, eller problematisert hvorvidt barna kan døpes eller ikke. I Danmark ble det i 2012 kjent at en prest ville nekte en homofil person kirkelig begravelse. Er dette en teologi Den norske kirke ønsker å stå for? Slike historier blir fort stående som “sånn er kristne” eller “sånn er kirken,” hvis ikke noen tar til motmæle og sier at sånn er det faktisk ikke her hos oss. Tydelighet skaper trygghet.

Førsteinntrykket er ofte viktig for dåpsforeldre eller brudepar. Tonen hos den som tar telefonen på menighetskontoret, har stor betydning for opplevelsen. Er dette en arena for store teologiske debatter, eller en passende mulighet til å avvise noen som søker kirken? Nei, på ingen måte. Uansett synspunkt hos den som svarer i telefonen på menighetskontoret, bør vedkommende legge til rette for videre kontakt rundt saken det gjelder, også om den lokale presten ikke selv er villig til å gjøre det.

Det samme gjelder de som er ansatt i trosopplæring og øvrig barne- og ungdomsarbeid. Hvis et barn med to mødre begynner på barnegospel, skal en ikke straks ville diskutere teologi med de to mødrene, eller problematisere hvorvidt barnet skal få synge i koret eller ikke. Ofte blir lhbt-personer møtt med en forventning om at de skal kunne ekstra mye om kristendom og bibelen, eller at de skal kunne svare på innfløkte teologiske spørsmål. Men ikke alle lhbt-personer er så interessert i å diskutere bibelen. De fleste er helt vanlige kirkegjengere med et gjennomsnittelig kunnskapsnivå.

Kirkebryllup” for likekjønnede par – sånn gjør du det

Hvis du som prest får henvendelse fra et likekjønnet par for første gang, kan det være en idé å spørre kolleger om de har noen gode tips til planleggingen. Et utvalg av prester som tilbyr forbønn for likekjønnede par, finnes på en liste på Åpen Kirkegruppes hjemmeside.

Liturgien som det skal tas utgangspunkt i, er forbønn for borgerlig inngått ekteskap. I tillegg kan det være tips til tekster og bønner i “private” forslag som er laget til ny vigselsliturgi, eller du kan ta en kikk på liturgien til Svenska Kyrkan eller Den danske folkekirke.

Vigselssamtale bør gjennomføres som vanlig, selv om selve vielsen ikke skjer i kirken. Dette er en god anledning til dialog om ønsker for den store dagen, og også til å snakke om samliv, parets relasjon til hverandre og familielivet forøvrig.

Det er ikke så mange vigselssalmer å velge mellom i Norsk Salmebok, og i alle fall ikke lett å finne noen som passer for to kvinner eller to menn. Det er laget kjønnsnøytrale vigselssalmer på for eksempel svensk og dansk, som kan vurderes sammen med organisten. Se referanser nedenfor. Kanskje du synes tekstene er så bra, at de også kan brukes i bryllup for en kvinne og en mann?

En del par synes det er tungvint eller merkelig å måtte “gifte seg to ganger.” Noen prester er derfor positive til at vielsen kan skje i tilknytning til forbønnshandlingen, enten utenfor kirken, i våpenhuset eller i et annet lokale i nærheten like før. Andre par ser på den borgelige vielsen som en formalitet, som kan skje for eksempel i en lunsjpause, og det “ordentlige bryllupet” blir forbønnen i kirken. Husk å avklare forventninger rundt dette i vigselssamtalen.