Dag 6: Frø av håp

Denne dagen inneholdt både praktisk arbeid på gård, presentasjon av arbeidet til Badil Centre i Betlehem og besøk i flyktningeleir. Dagen begynte med besøk hos bønder i Wadi Fukin, en liten landsby utenfor Betlehem helt omringet av bosettinger. Vi startet i drivhuset med å høste agurk, før vi etter en liten siesta gikk over til å plante zucchinifrø ute på et av jordene. Å plante frøenevar lett, men etterpå skulle jorden dekkes med beskyttende fiberduk, og for å holde den på plass måtte kantene dekkes med jord. Det er lettere sagt enn gjort med leirjord som ikke har sett vann på flere måneder. Men, dette var på sitt vis en fin opplevelse siden vi slik fikk kjenne på kroppen litt av slitet palestinerne lever med fra dag tid dag.

 

I landsbyen fikk vi også lunsj, og sjelden har mat smakt bedre enn etter en real arbeidsøkt i solsteiken. Etter lunsj gikk turen først til Badil Centre – et forskningssenter som jobber med å dokumentere palestineres situasjon og The ongoing Nakba. Nakbah er arabisk for katastrofe – og brukes egentlig om hendelsene i 1948 hvor palestinere ble fordrevet fra sine hjem. Dette foregår i alle høyeste grad fortsatt, og i dag er Israel i praksis en apartheidstat, hvor palestinere har få eller ingen rettigheter. Representanten for Badil Center kunne også fortelle oss at de siste fem årene har volden blant palestinere gått ned med 98 prosent, mens hos israelske innbyggere har den gått opp med 400%.

 

 

Etter besøket hos Badil Centre gikk turen til Lajee Centre i Aida Camp – en flyktningleir utenfor Betlehem. Leiren er den første som ble opprettet, i 1950. Leiren er mindre enn én kvadratkilometer i utstrekning, men huser ca 5500 flykninger fra 27 forskjellige landsbyer i Palestina. I flyktningleiren er besøk som vårt – altså fredelige besøk – av den sjeldne sorten. Israelske soldater dukker stadig opp i flyktningeleiren, og svarer på steinkasting med tåregass og skytevåpen. Ofte tyr de til også til vold uprovosert. Selv om livet er svært tøft i Aida Camp er det likevel ikke helt håpløst. På Lajee Centre har de en rekke tilbud til barn og unge, som språkundervisning, undervisning i praktiske ferdigheter og i dans og musikk. Sistnevnte vi fikk en smakebit av under vårt besøk; en gruppe ungdommer viste oss tradisjonell folkedans. Det var rørende å se livsgleden som disse ungdommene viste mens de danset.

Også denne dagen bød på et svært innholdsrikt og lærerikt program. Høydepunktet var for meg likevel å få være med å hjelpe til på gården. Etter besøk i Herbron, med påfølgende emotionally breakdown for mange av oss dagen før, var det fint å kunne bidra med noe konstruktivt på en helt konkret måte. Å få høste og å få så – så frø av håp.

Dette innlegget er en del av bloggen fra reisen til Palestina 2018. Klikk her for flere oppdateringer.

Tekst og foto: Frøydis Indgjerdingen

 

Husk å melde deg på Forbundshelga ! Fjern