Den norske kirke og “homofilispørsmålet”

1954: Bispemøtet gjør et vedtak som slår fast at: ”Homoseksuelle handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er.”

1962: Bispemøtet anbefaler, etter at et utvalg har utredet saken, at homoseksuelle ikke bør leve ut sine lyster, men at homofil legning forøvrig ikke skal fordømmes.

1973: ”Det norske forbundet av 1948” (nåværende LLLH) ber om å få være blant høringsinstansene til biskopenes nye utredning om saken, Hygen-utvalget. Henvendelsen blir aldri besvart. Konklusjonen i 1975 endrer lite, men beveger seg svakt en positiv og aksepterende retning.

1984: Åpen Kirkegruppe tar kontakt med biskop Aarflot. Det etableres en felles samtalegruppe.

1995: Arbeidsgruppe presenterte utredningen ”Homofile i kirken.” 5 av 8 medlemmer mente at kirken bør akseptere homofilt samliv, også blant ansatte.

1995: 3 av 11 biskoper stemmer for arbeidsgruppas anbefalinger, og for forbønn for par.

1995: Kirkemøtet (Kirkens ”Storting”) stemte mot at homofilt samlevende kan ansettes i Den norske kirke og mot å lage forbønnshandlinger for homofile par.

1997: Kirkerådet (Kirkemøtets ”regjering”) vedtar å anbefale Kirkemøtet å presisere at personer i homofilt samliv ikke kan være prest, diakon eller kateket (vigslede stillinger). Kirkemøtet vedtar i tråd med dette at vedtakene fra 1995 fortsatt skal gjelde.

1998: Biskop Rosemarie Køhn lar Siri Sunde fortsette som prest etter at hun har inngått partnerskap.

1999: Biskopene slår fast at den enkelte kan ta selvstendige vurderinger i teologiske spørsmål. Vedtak av mai 1999 sier at ”…både Bispemøtet og Kirkemøtet kan ta feil, og en biskop som kanskje også selv har stemt for vedtak i disse organer, kan senere komme til at vedtaket ikke var riktig.”

2006: Den norske kirkes lærenemnd presenterte uttalelsen ”Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken.” Nemnda var splittet, og presenterte flere syn på saken.

2007: 6 av 11 biskoper vil oppheve vedtakene fra 1995 og 1997. Kirkemøtet gjør vedtaket som gjør at Den norske kirke offisielt får to syn i homofilispørsmålet, og at det blir to tilsettingspraksiser.

2008: Biskopene vedtar at alle prester kan og bør be for alle som anmoder om prestens forbønn, også de som ber om forbønn for partnerskapsinngåelse. Men de presiserer at prestene må være varsomme, så ikke de lager noe som kan oppfattes som en ny liturgisk ordning.

2008: Ny ekteskapslov sier at prester ikke kan vie likekjønnede par før det blir vedtatt ny liturgi.

2009: Kirkerådet ber, i forbindelse med ny ekteskapslov, biskopene om å avklare hvordan en skal forholde seg til homofile som ønsker å gifte seg i kirken. Det blir nedsatt et samlivsetisk utvalg.

2013: Det samlivsetiske utvalget leverer sin uttalelse til bispemøtet og kirkerådet.

2014: Kirkemøtet er splittet, og stemmer ned både forslag om vigsel for likekjønnete par og et forslag om å videreføre gjeldende praksis.

 Kilder. Les gjerne mer om historien blant annet her: 

Karen Christine (Kim) Friele: ”Fra undertrykkelse til opprør” (1975)

Den norske kirkes utredning  ”Homofile i kirken” fra 1995

Åpen Kirkegruppes historie: http://ak.noop.no/om-oss/historie/

Samleside om ”homohistorie:” http://www.llh.no/nor/homofil/homohistorien/

Kirken.no om ”Homofilisaken:” http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=6892