Forbundet forsterker laget

I dag hadde Solveig Skaugvoll Foss sin første dag som organisasjonsrådgiver i Norges Kristelige Studentforbund. Hun er 22 år, oppvokst i Lyngdal og heier på Manchester United. Tidligere har hun jobbet som regionsekretær og organisasjonssekretær i Natur og Ungdom, og det siste halvåret har hun møtt som stortingsrepresentant for Oslo SV. Nå ser hun fram til en arbeidshverdag i Universitetsgata 20, og rundt omkring på besøk til de ulike lokalforbundene.

Forbundet står for den samme kristendommen som jeg tror på: nemlig den som har plass til alle. Det er veldig meningsfullt for meg å få bruke tida mi på å vise den til flere.

Solveig er opptatt av å vise fram at kristendom ikke trenger å være streng og begrensende, som noen tror at den er.

Jeg opplever at disse fordommene er vanlige, men de stemmer ikke overens med hvordan flertallet av landets menigheter opererer. Tvert imot er kristne fellesskap gode steder å finne ro og frihet.

At Forbundet er så uredde i sitt arbeid for å bevise dette mener hun er en stor fordel i arbeidet.

Det kristne budskapet er like nødvendig nå som det alltid har vært. Vår oppgave blir å gjøre at det fortsatt oppleves relevant for folk. Det krevet mot. Det mest behagelige er å unngå all snakk om ting som folk er uenige om, men vi må tørre å ha en analyse basert på våre egne verdier, ikke på det andre tenker. For eksempel har Forbundet gått foran når det gjelder inkludering av skeive i kirka, ikke bare nå, men også tidligere, da dette var langt mer kontroversielt enn i dag. Forbundet er også gode og tydelige når det gjelder Palestina og Israel: vi ønsker fred for begge folk, og for å oppnå det, må vi først anerkjenne at det er palestinerne som opplever mest undertrykkelse.

Hun mener også at forvalteransvaret må stå sterkt i møte med klimakrisa.

Som regel er det de som allerede har minst som rammes hardest av både undertrykkelse og klimagassutslipp. De to tingene gjør livene til folk verre, og klimagassutslippene er ikke rettferdige mot verken folk eller mot naturen og skaperverket.

Likevel hjelper det ikke å være dystopisk:

Nå i adventstida synger vi «må alle dele håpet, så gode ting kan skje». Det er en god inngang til å finne sammen og skape en bedre verden.