REISEBREV FRA UNGDOMMENES KIRKEMØTE 2021🙌😎🎇

Av Henriette Smeby
25. oktober 2021 15:24


For en liten tid tilbake dro Henriette, fungerende leder i Norges kristelige studentforbund, pÄ Ungdommenes KirkemÞte. I tillegg var Helene, Maria, Marianne og Amanda delegater fra sine respektive bispedÞmmer.

Les Henriettes reisebrev her:

«Etter Ä ha ankommet Oslo S og toget mot GjÞvik med perfekt margin (2 minutter), var jeg klar for 5 dager med ungdomsdemokrati, komitemÞter, saksbehandlinger og kirkepreik. Den to timer lange togturen ble iherdig benyttet til Ä lese sakspapirene til UKM: «Influencerteologi», «Sorg, sinne, handling og hÄp» (Klima), «Vevd tro» og «Kirkelig organisering». Spennende, brennaktuelle og viktige saker.PÄ plass pÄ Quality hotell GjÞvik ifÞrt gule gummistÞvler og Gore-tex forsto jeg at klesgamet mitt mÄtte steppes opp - men ingen fare, jeg hadde pusset skinnskoene og vaska forbundsgensern! I plenumssalen var jeg plassert ved siden av vÄre venner i Laget, Ole Andreas og Kristine, som skulle bli verdifulle mentorer (dette var Ole AndreasŽfjerde UKM!) og pauseprat-partnere (the latest news innen strikking og Jesus).

LÞrdagen begynte likevel trist og rart. Min kjÊre farfar hadde gÄtt bort ila. natten, etter lang tids sykdom. Men som klimaraddisen og prestesÞnnen han var, fÞltes det meningsfylt Ä bruke dagene i klimakomiteen og i hans Änd - i en viljesterk kamp for fremtiden og en inkluderende folkekirke.

I komiteen til «Sorg, sinne, handling og hÄp», eller bare «klimakomiteen» pÄ folkemunne, forsÞkte jeg etter beste evne Ä lÞfte diskusjonen mot det globale perspektivet - hvordan Den norske kirke ikke bare selv skal bli miljÞvennlig (som fort stÄr i fare for Ä fortone seg som grÞnnvasking), men ogsÄ jobbe Þkumenisk pÄ tvers av landegrenser og pÄ tvers av politiske skillelinjer for Ä redusere globale klimagassutslipp.

En slik sak fĂžrer alltid til en videre diskusjon om kirkens mandat - «kirken kan ikke bli politisk», «kirken er et trosfellesskap, ikke et meningsfellesskap». Men kirken har alltid vĂŠrt politisk, Jesus var politisk, og klimaproblemene ER politiske! Det holder ikke Ă„ synge noen salmer og be noen bĂžnner. Det handler om Ă„ lĂžfte evangeliene i fryktlĂžs berĂžring med samtiden. Å gĂ„ i Jesu fotspor er Ă„ vise vei i stormen.

Med oss som sekretĂŠr og mentor hadde vi heldigvis Hans-JĂŒrgen Schorre fra sekretariatet i KirkerĂ„det, som har jobbet med klimaspĂžrsmĂ„l i kirken lengre enn jeg selv har levd. En sann inspirasjon! PĂ„ talerstolen i plenumsbehandlingene, med 120 i puls (jeg har da pulsklokke), kjente jeg pĂ„ 122 Ă„r gammel urkraft i ryggen. Det kjentes viktig Ă„ tale tydelig om diskriminering i kirken og hatefull/dĂžmmende forkynnelse pĂ„ sosiale medier, og at dette ikke handler om «ulike teologiske syn». En kirke med berĂžringsangst er ingen bĂŠrekraftig kirke.

Demokrati handler ikke om Ä vÊre enig. Det blir bÄde «seiere» og «tap», men kjÊrligheten til demokratiet overskygger skuffelsen av at eget synspunkt ikke stÄr gjeldende. De viktigste samtalene foregÄr likevel ikke i plenumssalen, men i heisen, under frokosten og i kÞen til softismaskinen. Jeg tar med meg nye bekjentskaper, nye venner, nye perspektiver og ikke minst - en fornyet forstÄelse for hvorfor Forbundet fortsatt er viktig i det store kirkelandskapet. PÄ tross av endelÞse dager, resolusjoner, innlegg og replikker, var det en luksuriÞs tilvÊrelse, i sterk kontrast til mÄteholdent studentliv: softismaskin, popkorn maskin, hotellfrokost, tre-retters middag og oppredd seng hver dag. Rekorden ble vel 4 softis pÄ én dag.

En definitiv hÞydare med hele UKM mÄ sies Ä vÊre hÞymessen i Vang Kirke, 60 Är etter at Ingrid BjerkÄs ble ordinert til Norges fÞrste kvinnelige prest, i samme kirke. Det var dermed med et historisk sus at biskop i Hamar Solveig Fiske holdt preken og delte av hennes erfaringer som (kvinnelig) prest. PÄ tirsdagen var det avslutningsmesse i GjÞvik kirke, med den vakreste salmen av dem alle - «Bortom ting og rom og tanke» (skrevet til Forbundets 100 Ärs jubileum). Ryktene sier at liturgene hadde vÊrt innom Universitetsgata 20 fÞr.Jeg vil til slutt takke alle delegater, sekretÊrer, talere, prester, biskoper, Den norske kirke, Gud, ja - jeg vil rett og slett takke alle. Jeg er stolt av sakene vi har behandlet og resolusjonene vi har vedtatt. NÄ hÄper jeg bare at «gamlisene» pÄ kirkemÞtet 2021 lytter!

KjĂŠrlig hilsen

Henriette Smeby"