REISEBREV FRA UNGDOMMENES KIRKEMØTE 2021🙌😎🎇

For en liten tid tilbake dro Henriette, fungerende leder i Norges kristelige studentforbund, på Ungdommenes Kirkemøte. I tillegg var Helene, Maria, Marianne og Amanda delegater fra sine respektive bispedømmer.

Les Henriettes reisebrev her:

«Etter å ha ankommet Oslo S og toget mot Gjøvik med perfekt margin (2 minutter), var jeg klar for 5 dager med ungdomsdemokrati, komitemøter, saksbehandlinger og kirkepreik. Den to timer lange togturen ble iherdig benyttet til å lese sakspapirene til UKM: «Influencerteologi», «Sorg, sinne, handling og håp» (Klima), «Vevd tro» og «Kirkelig organisering». Spennende, brennaktuelle og viktige saker.På plass på Quality hotell Gjøvik iført gule gummistøvler og Gore-tex forsto jeg at klesgamet mitt måtte steppes opp - men ingen fare, jeg hadde pusset skinnskoene og vaska forbundsgensern! I plenumssalen var jeg plassert ved siden av våre venner i Laget, Ole Andreas og Kristine, som skulle bli verdifulle mentorer (dette var Ole Andreas´fjerde UKM!) og pauseprat-partnere (the latest news innen strikking og Jesus).

Lørdagen begynte likevel trist og rart. Min kjære farfar hadde gått bort ila. natten, etter lang tids sykdom. Men som klimaraddisen og prestesønnen han var, føltes det meningsfylt å bruke dagene i klimakomiteen og i hans ånd - i en viljesterk kamp for fremtiden og en inkluderende folkekirke.

I komiteen til «Sorg, sinne, handling og håp», eller bare «klimakomiteen» på folkemunne, forsøkte jeg etter beste evne å løfte diskusjonen mot det globale perspektivet - hvordan Den norske kirke ikke bare selv skal bli miljøvennlig (som fort står i fare for å fortone seg som grønnvasking), men også jobbe økumenisk på tvers av landegrenser og på tvers av politiske skillelinjer for å redusere globale klimagassutslipp.

En slik sak fører alltid til en videre diskusjon om kirkens mandat - «kirken kan ikke bli politisk», «kirken er et trosfellesskap, ikke et meningsfellesskap». Men kirken har alltid vært politisk, Jesus var politisk, og klimaproblemene ER politiske! Det holder ikke å synge noen salmer og be noen bønner. Det handler om å løfte evangeliene i fryktløs berøring med samtiden. Å gå i Jesu fotspor er å vise vei i stormen.

Med oss som sekretær og mentor hadde vi heldigvis Hans-Jürgen Schorre fra sekretariatet i Kirkerådet, som har jobbet med klimaspørsmål i kirken lengre enn jeg selv har levd. En sann inspirasjon! På talerstolen i plenumsbehandlingene, med 120 i puls (jeg har da pulsklokke), kjente jeg på 122 år gammel urkraft i ryggen. Det kjentes viktig å tale tydelig om diskriminering i kirken og hatefull/dømmende forkynnelse på sosiale medier, og at dette ikke handler om «ulike teologiske syn». En kirke med berøringsangst er ingen bærekraftig kirke.

Demokrati handler ikke om å være enig. Det blir både «seiere» og «tap», men kjærligheten til demokratiet overskygger skuffelsen av at eget synspunkt ikke står gjeldende. De viktigste samtalene foregår likevel ikke i plenumssalen, men i heisen, under frokosten og i køen til softismaskinen. Jeg tar med meg nye bekjentskaper, nye venner, nye perspektiver og ikke minst - en fornyet forståelse for hvorfor Forbundet fortsatt er viktig i det store kirkelandskapet. På tross av endeløse dager, resolusjoner, innlegg og replikker, var det en luksuriøs tilværelse, i sterk kontrast til måteholdent studentliv: softismaskin, popkorn maskin, hotellfrokost, tre-retters middag og oppredd seng hver dag. Rekorden ble vel 4 softis på én dag.

En definitiv høydare med hele UKM må sies å være høymessen i Vang Kirke, 60 år etter at Ingrid Bjerkås ble ordinert til Norges første kvinnelige prest, i samme kirke. Det var dermed med et historisk sus at biskop i Hamar Solveig Fiske holdt preken og delte av hennes erfaringer som (kvinnelig) prest. På tirsdagen var det avslutningsmesse i Gjøvik kirke, med den vakreste salmen av dem alle - «Bortom ting og rom og tanke» (skrevet til Forbundets 100 års jubileum). Ryktene sier at liturgene hadde vært innom Universitetsgata 20 før.Jeg vil til slutt takke alle delegater, sekretærer, talere, prester, biskoper, Den norske kirke, Gud, ja - jeg vil rett og slett takke alle. Jeg er stolt av sakene vi har behandlet og resolusjonene vi har vedtatt. Nå håper jeg bare at «gamlisene» på kirkemøtet 2021 lytter!

Kjærlig hilsen

Henriette Smeby"